Støtt – På toppen av Helgeland

Kan man starte et overnattingssted på en øy uten veiforbindelse? På et gammelt fiskevær og fiskemottak som man bare kommer til med egen båt eller en hurtigbåt i halvannen time fra Bodø? 

Svaret på det er et rungende JA!

Eva Ann Andersen er født og oppvokst på Støtt der faren, bestefaren og oldefaren hennes har drevet butikk og fiskemottak siden 1897. Faren overlot stedet til Eva og broren Svenn i 2011. Fram til 2019 drev de fortsatt både butikken og fiskemottaket. Men allerede i 2012 hadde de den ville idéen om å starte en gourmetrestaurant i den gamle butikken og postmottaket.  

Fra den dagen har det vært målrettet, hardt arbeid med å få restaurert hus og bygg for å kunne tilby overnatting også. De åpnet 8 soverom i bakeriet i 2013 og deretter satt de i stand den gamle rorbua. Der har de til sammen 7 soverom fordelt på 2 «leiligheter» 

Gourmetmat i landhandelen

Eva tenkte at hun skulle «pusse opp» den gamle butikken, men heldigvis er hun god til å lytte til gode råd. Når man går inn de gamle, slitne dørene, føler man at man går inn i et gammelt landhandleri. Det er reklameplakater på veggen og det henger gamle varer i taket fortsatt. I ett av rommene, ser det ut som om butikksjefen nettopp har gått fra regnskapet sitt på pulten foran vinduet. På naborommet er posthyllene fortsatt klare til å ta imot sortert post fra postmesteren.  

Disken er der fortsatt som den har vært i mange hundre år, nå klar til å servere frokost og drikkevarer over det blankslitte treverket.  Restauranten er møblert med en blanding av gamle bymøbler og velbrukte, enkle trebord pyntet med gamle glassblåser og messinglysestaker. Enkelt, men effektfullt.  

Maten trylles fram på et nytt og enda større restaurantkjøkken som de har «gjemt bort» i enden av rommet. Det har de klart å få til uten at det ødelegger for estetikken i det gamle, originale. Men det beste med kjøkkenet, er jo de som jobber der, selvsagt! De tryller fram de lekreste retter basert på det havet har å tilby. Eva ønsker at maten skal være så kortreist den kan og samarbeider med lokale leverandører. De er for eksempel den eneste restauranten som lager sin egen tørrfisk som kokkene omdanner til både nye og tradisjonsrike retter. Og det er jo mye fisk langs Helgelandskysten, fra lokale fiskeoppdrettere til folk som dykker etter kamskjell. Kokkene får stor frihet og må utforske lokale råvarer for å lage nye 3-retters menyer.  

Den første kvelden fikk vi en nydelig laksetartar med agurk og røkt majones etterfulgt av skrei fra Røst med poteter og grønnsaker. Creme brulée til dessert er verken fra havet eller veldig lokalt, men veldig godt. 

Overnatte på Støtt

Støtts historie strekker seg langt tilbake. Vi vet at det allerede på 1600-tallet levde og bodde folk her ute i havgapet. Støtt var ett av de siste stoppene for fiskerne før de skulle over Vestfjorden til Lofotfiske. Støtt liger i en naturlig havn i le bak øya Svenningen som gjorde dette til et godt og naturlig sted å legge til.

Det eldste huset som er igjen på Støtt nå, er stabburet. Det er fra 1700-tallet og det eneste bygget som overlevde brannen i 1870. Etter brannen ble flere av de nåværende husene kjøpt fra Sandnessjøen, tatt ned og slept over vannet før de igjen ble satt opp på Støtt.  

Stabburet ble ganske fort konvertert fra et sted å lagre mat til overnatting for arbeidsfolk. Og du kan faktisk selv bo i Stabburet nå hvis du ønsker det. Der er det et soveloft med en dobbeltseng og to enkeltsenger og en stue i første etasje. Huset har ikke dusj, men et toalett, så dette er fint for en familie som ønsker en rimelig og enkel overnatting. Dusj finner du i et av nabobyggene. 

I 1850 åpnet telegrafstasjonen. Det var den første mellom Sandnessjøen og Bodø. Bygget som huset telegrafstasjonen står fortsatt på øya og skal også snart bli pusset opp.  

Støtt er et perfekt sted for å ta en helg vekk fra storbyens kjas og mas. Det er ikke noe her som tar vekk oppmerksomheten fra naturen og opplevelsene. Man kommer seg jo ikke hjem en gang uten hurtigbåten. Men vi rakk ikke å kjede oss. Første kvelden var det middag og koselig prating med andre gjester.  

Natur

Dag to var det en nydelig frokost før vi gikk oss en tur innover på øya. Der fant vi hjemmelagde frisbeegolf-kurver rundt omkring og idylliske sandstrender i Tjyvdalsleira som nesten fristet til bading til tross for at det bare var mai. Mange av disse små, lune vikene får faktisk greit badevann om sommeren når tidevannet siger inn over den oppvarmede sanden.  

Etter lunsjen som besto av en nydelig fiskesuppe, skulle vi få en liten historietime av Svenn, broren til Eva. Svenn driver butikken hvor du kan komme innom for å få en kopp kaffe hver lørdag og er ellers med-vertskap på Støtt.

Vi starter på loftet over restauranten. Der var det sikkert 100 år med søppel, rot og skatter i god blanding når søskenparet tok tak. De fikk hjelp av kuratorer til å finne ut hva som var gull og hva som var gråstein og tok vare på en hel del viktige ting som nå utgjør et lite museum. For eksempel kan du finne hele seil-systemet til søsterskipet til Gjøa, som Amundsen brukte i Nord-Vest-passasjen. Det kommer fra et skip som tilhørte oldefaren. De har en fallskjerm fra krigen, tønner og skipskister og en masse annet.

Og ikke minst finner du kunst. Hele serien «Den siste viking» av Kåre Espolin Johnson låner de fra kunstnerens sønn. Bildene omkranser et stort bord som gjerne kan brukes til kurs og konferanser eller til bryllupsmiddager.  

Krigshistorie

Svenn er en god guide. Etter den historisk innføring på loftet fikk vi en flott tur over på naboøya Svenningen. Han tok oss med for å se på både utsikt og godt bevarte bunkerser og kanonstillinger etter tyskerne som var her under krigen. Tyskerne ønsket å kontrollere norskekysten for å sikre malmtransporten via Ofotbanen og da måtte de ha god oversikt over fiendtlige skip og fly som eventuelt var i området.

Vi forstod raskt hvorfor de valgte akkurat Svenningen.

Det var ca 200 mann her, mange polske og russiske krigsfanger som bygget lasarett inne i fjellet og kanonstillinger der de hadde full kontroll over skipsleia. Turen opp tok kanskje en times tid med flere stopp der vi fikk små historiesnutter fra Svenn. Han fortalte for eksempel at tyskerne levde i fred og fordragelighet med lokalbefolkningen og det ble aldri skutt med skarpt her under krigen. Flere tyske soldater skrev brev til folket på Støtt etter krigen og ba om tilgivelse og håpet at de kunne komme tilbake som turister.  

På toppen av Svenningen, på restene etter noen av kanonstillingene, kan man på fine dager se helt til Lofoten. Et veldig fint mål for turen.   

Etter en slik fysisk aktivitet, var det deilig å slapp av med et godt glass vin i sola på terrassen før middag. Nok en gang ble vi vartet opp med deilig mat. Tørrfiskkrem til forrett, hvalbiff til hovedrett og nydelig dessert.  

Kajakk i solnedgang

Det som er det fine med Nord-Norge i sommerhalvåret, er at det aldri blir mørkt. Selv før midnattsola kommer, er det lange, lyse netter som gjør at man f.eks etter middag kan dra ut å padle kajakk! Vi ble med Kjell Arild Herstad på en tur i skjærgården.

Jeg har vært i kajakk en gang før og da veltet jeg. Nå fikk vi tørrdrakter og meget god veiledning av Kjell Arild. Det var blikkstille vann inne i havna og det var en helt magisk opplevelse å gli fram i en kajakk. Det ble litt mer ruskete lenger ut, men vi kom oss i land på et skjær der Kjell Arild disket opp med reker, loff, majones og bobler. Vi satt på svaberget, nøt solnedgangen og et glass lykkebobler og var skjønt enige om at denne type opplevelser slår glitter og glam i storbyen ned i støvlene.  

På tilbaketuren gikk jeg rundt igjen, men med god hjelp fra Kjell Arild kom jeg meg opp i kajakken igjen og ble «tauet» i land! Note to self: Dette må jeg lære ordentlig, det er jo så kult å padle kajakk at jeg må få tatt meg våttkort slik at jeg får litt bedre balanse. Det går det forresten an å gjøre på Støtt. Kanskje bør jeg trene litt kjernemuskulatur også. Og så et tips til, en tørrdrakt må lukkes på en spesiell måte for å holde seg tørr! Men kort vei til tilbake til land så gikk det veldig fint. Jeg fikk tatt en varm dusj og så var det rett i seng. Klokka var jo 11 om kvelden når vi var ute på vift.  

Sightseeing til Svartisen

Søndagen var det enda bedre vær. Helt vindstille og nesten ikke en sky på himmelen. Vi nøt en bedre frokost i den gamle butikken for siste gang.

Vi skulle hjem, men båten gikk først kl 17.15, så vi hadde masse tid. Etter at maten var fordøyd, ble vi hentet i rib av Øystein Gjersvik fra Meløy adventure. Vi skulle inn til Svartisen, Norges nest største isbre som ligger ca en times tid sør for Støtt. Rib er jo morsomt når det er litt bølger og action, men blikkstille hav, sol og blå himmel er jammen ikke så verst det heller.

Landskapet forandrer seg hele veien der vi kjører mellom holmer, skjær, øyer og fjell. Vi så fosser og havørn, små, fargerike hus i grønne lier og idylliske strender.  

Vel framme ved kaia ved Svartisen, ruslet vi en drøy kilometer inn til Brestua. For de sprekere, kan man gå helt opp til foten av breen, som tar rundt 3 timer selv om det kun er drøyt 5 km. Her kan man også gå helt opp til Tåkeheimen, DNTs mest utilgjengelige turisthytte. Øystein guider deg gjerne helt opp både til og på isen.  

Meløy Adventure disponerer også Kalsholmen fyr sørvest for Støtt. Da kan du bli hentet på Støtt i rib og bli kjørt og hentet. Der kan man ta badstue og kanskje hoppe i havet. Etter hvert kommer det også 5 soverom slik at man kan nyte en natt der i full ensomhet sammen med gode venner. Det tror jeg kan være helt magisk, både i fint og ikke så fint vær.  

Tilbake til hverdagen

Vel hjemme igjen på Støtt, rakk vi litt bacalao på verandaen i strålende sol. Så var det klart for å si farvel. Men lever litt i en boble når man er på et sånt sted. Man snakker med alle man treffer, og man føler seg hjemme og som en del av familien. Det er trist å forlate det og komme tilbake til hverdagen og «sivilisasjonen». Hurtigbåten tilbake til Bodø går raskt og etter en kort drosjetur er man på flyplassen. Minnene om (nesten) midnattssol, gourmetmat i den gamle butikken, kajakk og rib, guidet historietur og soving i myke senger lever lenge i oss.  

Tusen takk til Eva for invitasjonen. Det var virkelig en magisk opplevelse å være på Støtt, og kanskje spesielt i et slikt vær. Støtt er en del av de Historiske hotell og spisesteder og er virkelig noe av det beste Norge har å by på. Jeg har besøkt mange av dem hvis du vil lese om flere.