På ski i Les Saisies

Les Saisies ringer kanskje en bjelle for de som husker OL i Albertville i 1992. Da var nemlig langrenn og skiskyting i Les Saisies. Stedet har 120 km langrennsløyper, men er kanskje likevel mest kjent som et alpinsted. Som jo er logisk for et sted som ligger i Alpene.

Scroll down for English

Den lille landsbyen med ca 200 fastboende, ligger ca 2 timers kjøring fra Genève. 90 % av skituristene her er franskmenn, men det dukker opp en og annen belgier, nederlender eller brite. De fleste skituristene kommer tilbake år etter år og tar med seg barn og barnebarn for å nyte stedets tilbud, enten det er sommer eller vinter.  

Jeg vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at jeg har vunnet oppholdet her og har fått dekket leilighet og heiskort. Vi har selv betalt for oppgradering til en større leilighet, flybilletter, transport og alt av mat og drikke.

Leilighetshotell med ski in – ski out

Vi har bodd i en leilighet beregnet for 6 personer i Résidence Amaya litt opp i bakken fra selve tettstedet Les Saisies. Der har vi ski in-ski out og skikkelige fasiliteter for oppbevaring og tørking av skiutstyr.

Nøkkelen til skapet er den samme som nøkkelen til leiligheten og derfra er det dør rett ut i bakken. Utrolig deilig å slippe å gå langt med skiutstyr eller å måtte ta buss for å komme i bakken.

Det er også deilig at alt av skiutstyr, hjelmer og hansker er tørre og varme på morgenen og kjekt å slippe å drasse med det inn i leiligheten.

Flott leilighet

Leiligheten vår hadde to romslige soverom med dobbeltseng. Det ene hadde eget bad, mens det var separat do og dusj som det andre soverommet kunne bruke.

På stua var det en dobbel sovesofa som gjorde at det var plass til to til. Koselig spisebord med 6 stoler og et greit utstyrt kjøkken med vinskap og greier.

En uke før ankomst fikk vi en epost med litt praktiske opplysninger, som at vi kunne bestille mat og annet vi trengte og få det levert i leiligheten før vi kom. I resepsjonen kunne vi hver dag før kl 19 bestille ferske brød og bakervarer til henting morgenen etter og det er også mulig å bestille middag levert, både «vanlig» mat og spesialiteter fra Savoie som raclette, tartiflette og fondue.

Det er ingen basisvarer i leiligheten, bortsett fra 4 kaffekapsler og et par teposer som fulgte med. Vi savnet kun salt og pepper. Hvis du skal bestille pålegg, mat og drikke, husk også å bestille dopapir, for det fulgte heller ikke med. Det er kanskje det eneste negative jeg har å melde. Selv om jeg er sikker på at resepsjonen hadde hjulpet hvis det hadde vært krise. De selger også kaffekapsler også, som jo ikke er så greit å vite at man trenger.

Privatsjåfør

Vi valgte å ikke leie bil selv siden vi i utgangspunktet skulle være 5 voksne. Da hadde det blitt veldig dyrt enten vi valgte en stor bil eller to litt mindre for å få med både ski og kofferter. Vi valgte heller å bestille henting på flyplassen. Både tur-retur ble billigere enn leiebil og vi slipper å tenke på kjøring på kvelden. Vi fikk kjempeservice fra Christophe Hofman og Bruno.

Mellom Résidence Amaya og landsbyen går det gratis shuttlebusser fra 8 om morgenen og til halv 8 om kvelden. Det betyr at vi fint kommer oss rundt i byen og til butikken hvis vi trenger det uten bil. På kvelden bestilte vi henting på restauranten av Bruno som også hentet oss på flyplassen i Génève. En månelys kveld gikk vi også hjem fra «byen». Det er gangveier tvers over skibakken så vi slipper å gå rundt. Det gikk overraskende greit.

Godt tilrettelagt for fotturister

Hele Les Saisies er i det hele tatt godt tilrettelagt for folk som ikke står på ski. Det er gangveier langs bakkene og i liene rundt, slik at fotgjengerne kan møte skikjørere til lunsj på restaurantene i bakken. Det er jo noe av det hyggeligste med å være på skiferie i Mellom-Europa, god mat og godt drikke i sola.

Vi hadde 4 gode skidager og to dager med dårlig vær. Regn og snø var ikke spesielt fristende og flatt lys og snøvær gjorde siste dagen ganske dårlig også. Men med skikort er det mulig å ta en tur ut og teste og bare kjøre tilbake når man fant ut at det ikke var noe morsomt lenger. Heisene har ikke beskyttelse, slik at det blir liggende snø og vann på setene og da blir man fort litt kald i baken etter noen turer.

Koselig landsby

Treningsgrunnlaget har også vært litt så som så, så vi har ikke orket helt fulle dager i bakken. Vi har vært flinke og vært ute omtrent ved heisstart kl 9, men har sjelden holdt ut helt til kl 16.45. Såre ben har da fått restituert seg i boblebad, kaldkulper, badstuer og basseng. Det har vært helt herlig etter å ha blitt litt kald, svett og våt og kunne kose seg i boblebadet. Så en dypp i den kalde kulpen før vi svømte noen lengder for å løsne opp i overkroppen også. Og så tilbake igjen i boblebadet. For et hardt liv vi har hatt!

Noe av det vi har likt best her, er den lille landsbyen som ser ut som om den har vokst fram litt av seg selv heller enn at det har blitt plassert et stort skianlegg her. Det er visst ikke helt riktig, siden det kun var et par gårder her da en østerriker på 60-tallet mente at dette var et perfekt sted å ha et skianlegg.

Tettstedet Les Saisies ligger i en «dalbunn», men ganske høyt, på ca 1640 meter over havet. Fjellene over er bare 300 meter høyere slik at de ikke skygger for sola. Når det først er fint vær her, er det sol nesten over alt. Det er mulig å forflytte seg rundt i bakkene etter sola, enten man vil ha mest mulig sol eller vil ha de skyggelagte bakkene før snøen blir alt for bløt.

Blå bakker

Dette er et snilt anlegg med absolutt flest blå bakker. Vi har stort sett kjørt bare blått, med ett unntak. Det har vært mer en nok for oss utrente. Det er en del røde bakker og en svart en som heter Kamikaze. Den anbefaler jeg faktisk ingen å kjøre. Den så helt forferdelig ut, knall hard og stup bratt!

Hoveddelen av anlegget vi har stått i, er bakkene ned mot byen, på vestsiden ned fra Mont Bisanne. Her er det lange, brede og fine bakker. Vi tok oss en tur østover i anlegget for å komme oss opp på det høyeste punktet i anlegget. Det er litt tråklete, men under en knall blå, skyfri himmel var det bare å nyte den majestetiske utsikten over Vest-Europas høyeste fjell. Vi har fjell i Norge også, men både Alper og Pyreneer blir likevel imponerende for oss nordboere.

For hele familien

Området er også kjent for langrenn og skiskyting og de to franske skiskytterne Julia Simon og Justine Braisaz-Bouchet er født og oppvokst her. De norske skiskytterne lå på treningsleir her før OL i Torino og likte anlegget veldig godt. Og som sagt var det OL-øvelser her i 1992. I tillegg er det turstier og trugestier over alt og det passer virkelig for hele familien selv om ikke alle står slalom. Franskmenn bruker skiskoler i veldig stor grad og det har vært endeløse rekker med småunger som har fulgt etter instruktørene sine nedover bakken. Mange voksne har også valgt å få litt opplæring enten på ski eller på brett før de setter utfor på egen hånd. Barna har også egne bakker med litt hopp og hindre for å holde dem i ånde.

Skulle det bli dårlig vær som vi hadde, så har sikkert flere hoteller og utleiesteder basseng som vi har hatt på Amaya, hvis ikke er det et stort kommunalt basseng og treningssenter midt i byen. Der er det også bowling og mulighet for å spille biljard.

Alpinbakkene ligger på begge sider av byen. På vestsiden er det litt slakere, mens det på østsiden er litt brattere. Det går tre stolheiser på den «slake» siden og to som drar oss opp over byen og til østsiden og videre innover i fjellheimen. Det er litt morsomt å sitte i en stolheis rett over gater og hus. For å komme ned fra fjellet, går det både en bro over og en tunnel under veien som knytter anleggene sammen. Den siste tunnelen ble først bygget for noen få år siden og gjør det nå enda enklere å utnytte det store anlegget.

Mat høyt til himmels

Noe av det vi liker best å gjøre på ferie, er jo å spise. Vi har testet ut mange av restauranten her både på dagtid og på kveldstid.

Mont Bisanne ligger på toppen av vår «favorittheis», 6-seteren som går fra bunnen av bakken i selve Les Saisies. Der har de fantastisk 360-graders panoramautsikt mot Mont Blanc og alle andre fjelltopper i massivene rundt. Det er også utsikt ned de veldig bratte skråningene ned i de snøfattige dalene nedenfor. Det er så bratt at de kaster seg utfor med hangglider. 

Le Panoramique 2000 (selv om den kun ligger på 1940 meter!) har solstoler ute og en liten luke der man kan kjøpe litt smått å spise som sandwicher og pommes frites. Oppe i annen etasje er det fortsatt kafeteria, men med mye mer å velge i. Her kan man få en gedigen burger, salater og diverse spesialiteter fra Savoie (uttales Savoa…).

Mange valgmuligheter

Det er et par-tre andre steder i bakken vi har testet ut, enten for å spise eller for å drikke. Les Halles de Bisanne ligger midt nede i bakkene på vest-siden av byen. Der er det også bordservering, men her er det trangt om plassen. De har bare 10 bord inne og litt mer ute, men er det vind eller overskyet, blir det fort litt kaldt. Men her er det også mulig å skaffe seg noe å drikke og nyte utsikten til Mont Blanc.

Vi tok en pause på Le Benetton også i sola, der er det slake bakker og skålheiser ganske høyt oppe. Perfekt for nybegynnere og foreldre med barn. Hit kan man også gå opp fra byen og det så vi mange som gjorde.

Vår favoritt i bakken, ble Chalet Mignod. Der er det bordbestilling og nydelig mat. Her er det også en del utebord, men det var såpass mye vind at vi ville sitte inne. Vi kjørte forbi en dag og bestilte bord til dagen etter for å sikre oss.

Mat-mekka

Vi spiste lunsj et par dager i landsbyen som også er mulig å nå på ski. Her tilbys det stort sett Savoie-spesialiteter som inneholder smeltet ost for det meste. Men burgere, supper og salater er det også mulig å få tak i. Jeg ser for meg at veganere vil ha litt problemer her. Vi kan anbefale både Lé Dava og restauranten på hotell Le Calgary når man kommer med ski på bena. Disse kan selvsagt også besøkes på kveldstid.

Vi har fått nydelig mat og god service over alt. En klunk med det lokale brennevinet Ginépi har det også vanket på oss. Det er laget av en lokal urt som bare vokser over 2000 meter naturlig, og som de nå har begynt å dyrke for å få nok. Urten er i familie med malurt, men den er helt unik for dette området eller høyfjellsområder i Alpene og Pyreneene.

Ostehimmelen

Vi har testet ut mange lokal retter som tartiflette, ostefondue og «boite chaude», som er en boks med ost som er varmet opp til den smeltet. Alt dette serveres veldig ofte med litt diverse spekemat, som skinke og pølser, kokte poteter og litt salat. Det siste mest for syns skyld.

Selv pizzaene, burgerne og risottoene er «savoyard» som betyr med masse ekstra ost på. Dette er som dere skjønner heller ikke stedet for de med laktoseintoleranse.

På veien fra flyplassen og til hotellet, kjørte vi gjennom byen og Bruno anbefalte Le Chavan. Så vi dro dit første kvelden og ble ikke skuffet. Koselig tradisjonelt interiør og veldig løsslupne og trivelige servitører. Naborestaurantene La Maison og l’Ecoelle hadde også veldig god mat. Vi ble påspandert kaffen og en liten likør på vei ut hos La Maison siden det kom et et stort selskap som laget litt bråk.

Familiested

Dette er absolutt ikke byen for ungdom, festing og natteliv. Det er noen barer og jeg har sett et skilt med Afterski, men det er ingen nattklubber og ikke noe utstrakt natteliv. Det er godt voksne og barnefamilier som kommer hit.

La Cavale ligger rett ved både veien og bakken og er åpen til både lunsj og middag. Den kan nås med ski på bena, men vi tok en middag der og fikk nydelig mat her også. Og ikke la deg lure av det tilsynelatende sveitsiske eller danske flagget som vaier over alt, det er flagget til Savoie.

Og selv et turiststed som dette har en restaurant som er nevnt i Michelin-guiden. La Table des Armaillis ble siste middag fredag kveld og det ble ingen skuffelse.

Siden vi bodde et stykke fra byen langs veien, valgte vi å spise ett måltid i leiligheten for å slippe å gå ut i det verste regnet og vi spiste også to ganger på en restaurant 5 minutter borte i gata. Selv på et 2-stjerners hotell som Le Caribou har de gourmetmat og hyggelige lokaler og trivelig betjening. Det er praktisk å slippe å måtte dra inn til «byen» noen kvelder. Ellers kunne vi selvsagt ordnet enda mer mat i leiligheten.  

Privatsjåfør

Det kostet oss 35 euro for å bli hentet av sjåføren vår og bli kjørt hjem. Vi hadde en grei avtale om at vi bare tekstet Bruno når vi ba om regningen og så var han klar til å hente oss noen minutter senere. Det kan være at dette fungerer veldig mye bedre siden jeg snakker fransk, men de er flinkere og flinkere til å snakke engelsk i dette landet og veldig mange av servitører og andre har snakket til mine venner på engelsk når de har skjønt at de ikke forsto fransk. Så jeg er 100% overbevist om at selv ikke-fransktalende vil klare seg fint her. Men les gjerne mine språktips før du tar turen.

Alt i alt var dette en veldig deilig og avslappende skiferie. Vi fikk deilig skikjøring, utepils i sola og masse god mat. Stedet passer veldig bra for familier og de som ikke ønsker de mest krevende bakkene. Det er stille og rolig, ikke masse party-steder, så kan være et godt alternativ til de litt mer «bråkete» stedene andre steder i Alpene. Vi har blitt fristet av sommerbilder og tar gjerne turen tilbake når fjellene er grønne.

Sjekk gjerne ut den engelske versjonen av denne artikkelen for flere bilder.

Og vil du lese mer om ski, så har vi testet ut både Ischgl i Østerrike og Font Romeu i Pyreneene.

---