Mamma samler på stavkirker. Eller skal vi si samlet på stavkirker. Nå har hun faktisk besøk dem alle. Den siste, som hun tenkte var litt for vanskelig å nå, ligger på den lille øya Grip utenfor Kristiansund. Derfor tok vi henne (og pappa) med dit i sommer.

(Scroll down for English)

Dette gamle fiskeværet som ligger som en siste utpost før storhavet, har altså en bitte liten stavkirke i sin midte. Rundt kirken ligger det fargerike og velholdte hus som beskytter øyas viktigste bygg mot vær og vind.

Vi ankom Kristiansund dagen før og tok inn på hotell og nøt en bedre middag i byen. For å få besøke stavkirken, må man først komme seg dit. Via Gripruta får man både transport ut og en omvisning på øya og i kirken på kjøpet. Av kapteinen selv eller styrmannen.

Frisk start på dagen

Vi var ganske heldige med været. Det vare lettskyet og antydning til sol der vi ruslet ned til kaia og ventet sammen med en flokk med bunadskledte gjester. Det skulle nemlig være konfirmasjon ute på øya denne dagen.

Fergeturen tar en drøy halv time og båten kjører fort og stødig mot den lille øya. På veien ut ble været bare bedre og bedre og innen vi var framme, var himmelen nesten knallblå og skyfri.

Det første som møtte oss på kaia, var måkeunger i bildekk brukt som fendere. De var tilsynelatende uberørt av ferga som kom og gikk. En annen kuriositet er at den lille øya har et eget akvarium. Et lite basseng med glassklart vann der dykkere legger fra seg ting de henter opp fra havet utenfor Grip. Helt gratis og ganske fascinerende.

Vi ventet til alle passasjerene var i land og han som skulle guide oss rundt spottet turistene lett siden vi var de eneste i fritidstøy og ikke bunad. Allerede på kaia gikk mobilen varm. Jeg stoppet for nesten hver meter for å ta bilder. Jeg ble helt slått i bakken av hvor flott det var ute på øya som knapt dekker en halv kvadratkilometer.

Man rusler rundt øya på noen minutter hvis man bare går fort. Men er det noe man ikke klarer der ute, er det å gå fort forbi alle de idylliske stedene som dukker opp rundt hvert hjørne.

Vi startet med det som mange mener er høydepunktet på øya, nemlig kirken, siden det skulle være konfirmasjon der. Vi ble invitert til å overvære den, men valgte å bruke tiden ute på øya isteden.

Øyas høydepunkt

Grip stavkirke er en stavkirke fra andre halvdel av 1400-tallet. Kjernen i kirken stammer fra middelalderen, men mye av kirken er likevel fornyet oppgjennom årene. I 1621 ble veggene i koret skiftet og malt. I 1870-årene fikk kirken nye vindusåpninger, og både ytter- og innervegger ble panelt og hvitmalt. Tenk å male over disse dekorasjonene!

I 1933 ble det foretatt en omfattende restaurering. Ytterveggene ble bordkledd og tjæret, og panelet inne i kirken ble avdekket. Nå mener man at kirken ser omtrent ut som den gjorde på 1600-tallet med flott dekor på vegger. Dekoren på veggene er fascinerende.

Norges eldste stavkirke, Urnes, ligger i Sognefjorden og kan nås med ferge fra nydelige Walaker hotel.

Etter å ha beskuet kirken fra alle vinkler, ruslet vi videre rundt på de smale stiene på øya mens vi fikk høre mye om livet der da det var et aktivt fiskevær.

Grip har tusen års historie som fiskevær og var kjent som fiskevær allerede i middelalderen. Fastboende har holdt til der siden 1100-tallet. I fiskesesongen ble befolkningen mangedoblet med tilreisende fiskere som ble innlosjert på loft og i kjellere i noen få måneder i året i forbindelse med skreifisket om våren. Det ble også tørket klippfisk på Grip og jammen lå det ikke noen fisk til tørk på klippene nå også.

Vi lærte også at de fine 8-kantede tingene som hang til pynt på husveggene var lokk til tørrfisk-stabler som de brukte da de tørket fisk ute i gamle dager. Lokket holdt regnet ute samtidig som vinden fra havet gav god tørk.

Brann og redning

Vi fikk tatt en titt inn i både brannstasjonen og kraftstasjonen på øya. Den har verken vann eller strøm, så de har to store aggregater som lager litt strøm på dagtid. Ellers bruker de som har feriehus her gass og solstrøm. Vann må de ta med seg fra fastlandet. I gamle dager samlet man regnvann og man ser fortsatt noen store tanker som ble brukt til å fange regnvann fra hustakene.

Det er et lite museum på øya med mange gamle bilder som viser historien til det lille øysamfunnet. Det er også en liten kafe der man kan ta en kaffe og en vaffel mens man venter på at båten skal gå tilbake.

Denne dagen var den opptatt til ett av de to konfirmasjonsselskapene på øya. Men været var så nydelig så vi bare nøt å gå rundt å se på alle de fargesterke husene mot grønt gress, blått hav og blå himmel og fargerike markblomster.

Øyas siste fastboende flyttet vekk like før jul i 1974. Den gamle bebyggelsen på til sammen 47 hus holdes godt vedlike og brukes stadig som fritidsboliger av de tidligere gripværingene og deres etterkommere.

Det må ha vært et hardt liv her ute for de som levde livet sitt her, mens for de som bare kan nyte øya i finvær og ferie, må det være paradis på jord.

Følg meg på Instagram catrines.reiser og på Facebook Catrines reiser for flere reisetips både om Languedoc og andre steder jeg reiser!

English

Mum collects the traditional Norwegian stave churches. Or should we say used to collect. There are 28 of them left from the Middle Ages and now she has actually visited them all. The last one, which she thought was a little too difficult to reach, is located on the small island of Grip outside Kristiansund on the west coast of Norway. That’s why we took her (and dad) there this summer.

This old fishing village is the last outpost before the open sea. Huddled between the other houses in the middle of the island, there’s an old church dating back to the 15th century. Around the church, the colorful and well-kept houses form a protective shield agains the elements.

Fresh start on the ferry

We arrived in Kristiansund the day before. In order to visit the stave church, one must first get there. You can book tickets to the ferry called Gripruta during the summer season and you get both transport to the island and a guided tour of the island and the church. Courtesy of the captain himself.

The ferry trip takes about half an hour. On the way out, the weather just got better and better and by the time we arrived, the sky was almost bright blue and cloudless. Not much wind either, and this is a real rarity in these parts of the country.

I was completely blown away by the cuteness of the place. The island barely covers half a square kilometer. You can stroll around the island in a few minutes if you walk fast. But if you like me like to take pictures, you’ll spend an almost endless amount of time admiring the views.

The main attraction

The main attraction on the island, is Grip stave church. It dates back to the second half of the 15th century. The core of the church can be traced back to the Middle Ages, but much of the church has been renewed over the years. In 1621, the walls in the choir were replaced and painted. Later, in the 1870s, the church got new window openings, and both the outer and inner walls were paneled and painted white.

The last extensive restoration was carried out in 1933. The outer walls were boarded and tarred, and the paneling inside the church was uncovered. Now it is believed that the church looks much like it did in the 17th century with beautifully painted walls.

After viewing the church from all angles, we strolled further along the narrow paths on the island while learning about the time when it was an active fishing village.

Clipfish

Grip has a thousand-year history as a fishing village. Permanent residents have lived there since the 12th century. During the fishing season, the population multiplied with fishermen during the annual fishing for “skrei”. Clipfish was big business and the inhabitants dried the fish on the rocks (hence the name, klippe means rock in Norwegian) at Grip before shipping it off to the main land and abroad.

The island’s last permanent resident moved away just before Christmas in 1974. The 47 houses are well maintained and are still used as holiday homes by the former residents and their descendants. It must have been a tough life here back in the days. On a sunny and warm summer day, it seemed like paradise on earth.

Følg meg på Instagram catrines.reiser og på Facebook Catrines reiser for flere reisetips både om Languedoc og andre steder jeg reiser!