Scroll down for English

Mye kan sies om store katedraler, Colosseum eller Versailles når det gjelder ingeniørbragder. Jeg mener at Canal du Midi er noe av det mest imponerende som ble gjort på 1800-tallet. Tenk, en sammenhengende kanal mellom Atlanterhavet og Middelhavet gravd ut uten moderne maskiner.

Canal des Deux Mers

Canal du Midi sørger for en vannvei som strekker seg fra Atlanterhavet ved Bordeaux til Middelhavet ved Sète. Strengt tatt går Canal du Midi kun fra Toulouse til Middelhavet, men vannveien fortsetter videre helt til Bordeaux. Den er antakelig like imponerende. De to kanalene forbinder de to havene, derav navnet Canal des Deux Mers.

Canal du Midi ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1996. UNESCO beskriver den som en av de betydeligste sivile ingeniørprestasjoner i moderne tid, og som en viktig forutsetning for den industrielle revolusjon. Så jeg er jo ikke helt på jordet når jeg mener dette er en bragd som flere bør få øynene opp for.

Bursdagsgave

Jeg har lenge hatt lyst til en tur på Canal du Midi, selv om jeg absolutt ikke er et båtmenneske. Men det er noe med det å sitte på et framkomstmiddel og sakte gli gjennom landskapet. Det er deilig at utsikten skifter hele tiden. Litt på samme måte som på et tog. (Les gjerne mer om togturen vår til Frankrike i 2019.)

Mamma fylte 75 år i 2020 og hun (og pappa) fikk en tur som ikke fikk gjennomført før nå i 2022. Men det var verdt ventetiden!

Heldigvis har jeg Lars som er båtvant og ikke hadde noe imot å være kaptein. De båtene vi leide, må man nemlig kjøre selv. Vi fikk en kort innføring fra en nederlender med gode engelskkunnskaper. Lars fikk sett og prøvd seg på både å snu og legge til. Så var det bare å vende baugen vestover.

Litt historie

På 1600-tallet tok sjøveien rundt Spania en hel måned. Når Frankrike i tillegg ikke var bestevenner med Spania, var det fristende å slippe den lange reisen. Spesielt kornhandelen led av den lange sjøveien

Kanalsystemet ble konstruert av ingeniøren Pierre Paul Riquet. Kong Ludvig XIV ga Riquet tillatelse til å bygge kanalen i 1662 og tillatelse til å starte selve arbeidet ble gitt 5. oktober 1666 av finansminister Colbert.

Kong Ludvig XIV støttet byggingen og byggekostnadene ble fordelt med 40% på kongen, 40% på provinsen som kanalen gikk gjennom og 20% på Riquet selv. Men det var bare Riquet som ble stående som eier av kanalen.

Riquet utviklet et system med demninger for å samle vann fra fjellene for å fylle i kanalen og bygget både tunneler og kanalbroer. Riquet selv døde kun seks måneder før kanalen ble åpnet for ferdsel, men fikk likevel se at hans livsverk stort sett var fullført. Kanalen ble offisielt åpnet som Canal Royal de Languedoc den 24. mai 1681.

I den 14 år lange byggetiden jobbet 12 000 arbeidere med kanalen, og 7 000 000m³ jord ble gravet ut. Etter revolusjonen i 1789 ble navnet Canal Royal de Languedoc endret til det litt mindre kongelige Canal du Midi.

Den franske republikk kjøpte kanalen av Riquets arvinger i 1897. Godstrafikken opphørte på 1970-tallet, og i dag blir den mest brukt til turisme. Canal du Midi den eldste kanalen i Europa som fremdeles er i drift.

Tresykdom

Dessverre har de doble rekkene med trær som kantet breddene i nesten hele kanalens lengde, måttet gi tapt for en sykdom. Mange mener at Canal du Midi med det har mistet litt av det spesielle særpreget. Man forsøker nå å plante nye trær, men også nyplantingen har blitt rammet av den spesielle tresykdommen.

Trærne har holdt kanalkantene på plass og har også den funksjonen at de hindret fordamping. Den skyggen må ha vært bra for de hestene og mennene som dro lekterne fram på kanalen før de kunne seile med egen motorkraft. Stiene og veiene langs kanalen er nå en ypperlig turvei, for både fotgjengere og syklister.

Vi «møtte» mange syklister og turgåere som hilste villig vekk mens de nøt det deilige oktober-været. Det at kanalen er litt roligere enn den er midt på sommeren gjorde det litt enklere å være førstereis.

Selve båtturen

Vi startet i Capestang, som ligger mellom Narbonne og Béziers. En times kjøring fra huset vårt i Fitou. Vi skulle ha to overnattinger og kjøre fram og tilbake. France Afloat tilbyr også muligheten å seile bare en vei og få båtselskapet til å kjøre bilen til ankomststedet.

Vi fikk overta båten kl 15 og brukten ca en time på registrering, betaling og instruksjoner. Vi kjøpte full pakke som inkluderte forsikring, vask og drivstoff i tillegg til internett, slik at vi slapp å tenke noe mer på det når vi leverte båten tilbake.

Båten har to doble kahytter, en foran og en bak. Hver kahytt har sitt eget bad med do, vask og dusj. Det er nok strøm og ferskvann til å klare seg 3-4 døgn uten å fylle eller lade. Vi trengte i alle fall ikke å bekymre oss for det de 48 timene vi var på båten.

Vi leide hos France Fluviale, eller France Afloat som de heter på engelsk og var veldig fornøyd med det.

Første kvelden

Vi spiste en god lunsj på Auberge de la Croisade før vi dro for å hente båten. Det var morsomt å kjøre forbi restauranten på kanalen en liten stund senere.

Vi hadde fyllt opp båten med en god del mat og drikke. Spesielt drikke! Men litt kjeks, ost, skinker og pateer sånn for sikkerhets skyld. Vi hadde ikke planlagt noe stoppested. Det var litt vanskelig å vite hvor langt vi kunne kjøre og hvor lang tid det ville ta. Google maps funker dårlig for kanalbåter. Vi visste heller ikke hvor det var hensiktsmessig å overnatte med tanke på måltider. Heldigvis fulgte det med mye dokumentasjon med båten.

Jeg hadde bare ett ønske, å det var å stoppe i Le Somail som jeg hadde sett mange bilder fra.

Siden vi hadde spist en meget god 3-retters lunsj, konkluderte vi med at vi ikke trengte middag den kvelden. Rett før det mørknet, valgte vi å legge til i en sving. Der lå det noen andre båter og det så ut til å være en bar og litt andre folk. I tillegg var det rett ved den lille byen Argeliers.

Vi ruslet gjennom vinmarkene for å ta en kikk på den lille byen. Vi fant en liten matbutikk og fikk handlet håndsåpe som vi ikke hadde pakket, men ellers ikke noe fristende sted verken å spise eller drikke.

Vi ruslet tilbake til båten i skumringen og spiste litt brødmat med diverse franske godsaker og drakk litt god vin før vi la oss til første natt i båten.

Seiledag

Morgenen etter ble det kaffe og frokost ved en blikkstille kanal før vi kastet loss og seilte videre. Litt gråere dag og det kom et par skurer, men heldigvis er båten romslig nok til at det går helt greit å sitte inn en liten stund. Det er ror og muligheten for å styre både inne og ute. Men det er absolutt best å sitte ute på dekk!

Vi kjørte gjennom Le Somail, men det var for tidlig å stoppe for lunsj. Vi konstaterte at det var et flytende brødutsalg der og seilte videre mot lunsj-stopp i lille Ventenac-en-Minervois. Der er det i følge kartet flere restauranter, selv om bare en av dem var åpen denne høstlige lørdagen.

Vi var litt tidlig ute, så vi fikk handlet litt brød til kvelds i den bittelille kiosken ved vannet. Vi søkte ly for regnet og fikk også handlet litt vin fra Château de Ventenac. Vinkjelleren ser ut som et gammelt kirkebygg innvendig, men hvelvede tak og vin fra tappekran som fascinerte pappa veldig!

Lunsjen var nesten utendørs, men heldigvis under tak siden det fortsatt var litt regn i luften og litt kjølig. Vi fikk de største porsjonene vi noensinne har fått av mat, både til forrett og hovedrett. Selv om vi forsøkte å gi litt til hønene som plutselig kom trippende inn, var vi ikke i nærheten av å kunne spise opp. Men godt var det.

Sluse

Været ble enda bedre etter lunsj og vi nøt solen og et glass vin på dekk mens vi nøt fortsatt skiftende landskap. Vi kom til vår første (og eneste sluse) som vi endelig skulle få teste ut. Man kan jo ikke være på kanalbåtferie uten å teste sluser!

Det var noen i slusa da vi kom, så vi kunne roe oss ned og vente litt på tur. Så var det bare å seile inn og binde seg fast og krysse fingrene for at det holdt. Og heldigvis var slusemesteren der for å gi oss noen råd på veien.

Vi måtte snu rett før vi kom til neste sluse, så vi fikk testet den samme slusen en gang til. Nå var vi blitt gode på det. Vi måtte snu midt på dagen for å rekke å komme tilbake til Le Somail der vi hadde bestemt oss for å ta den siste overnattingen.

Billedskjønne Le Somail

Le Someil er et utrolig billedskjønt sted som kanskje er ett av symbolene på denne kanalen.  En nydelig buet bro går over kanalen, med noen få steinbygninger tett på.

Der er det restauranter og serveringssteder og en magisk bokhandel. Den var dessverre stengt da vi kom.

Vi fortøyde med utsikt til broa fra vestsiden og ruslet litt rundt i det lille tettstedet og bare tok inn stemningen.

Lunsjen gjorde nok en gang at vi ikke trengte mat ute. Siden været var blitt bra igjen, tok vi en drink på en restaurant før vi tok kveldsmaten ute på dekk. Det var flott å sitte ute mens mørket senket seg.

Hjemturen

Dagen etter var været perfekt og etter en morgenkaffe og litt frokost, var det «smooth sailing» tilbake til Capestang. Dette var den beste dagen værmessig uten en eneste sky på himmelen nesten.

Vi bare koste oss de siste timene. Kanalen ser helt annerledes ut når man kommer andre veien, så det føltes absolutt ikke som om vi kjørte sammen veien to ganger.

Noe av det som for meg virker så deilig med kanalen, er at vannet er stille og rolig. Det er ikke noe bråk fordi motorene er ganske stillegående og det er ikke noe hvinende motorbåter eller vannscootere. Vannet er blikk stille, og trærne speiler seg i vannet.

Det eneste kjipe, er fargen på vannet. Men det tar heldigvis ikke noe vekk fra sjarmen det er å sitte på dekk med et glass lokal vin og vinke til de lokale turgåerne og syklistene og beundre landskapet og selve kanalens underverk.

Dette er helt klart noe vi ønsker å gjøre igjen. Vi vurderer muligheten for å kjøre båt en vei og sykle tilbake. Med elsykler går det nesten like raskt å sykle som å kjøre båt. Farten på kanalen er nemlig begrenset til 5 knop, som er ca 10 km per time.

Med elsykkel på flatmark går det ofte mye raskere enn det. Da kan man få oppleve kanalen både fra vannet og fra landsiden. Det er jo mange hundre kilometer igjen av de ca 240 km fra Sète til Toulouse. Og så kan man jo alltids fortsette helt til Bordeaux og utløpet av La Garonne også.

Følg Catrines reiser på Facebook og Instagram for å få med deg nye innlegg.

---

---

---

English

One of Europe’s most impressive accomplishments

There are probably many people who think that medieval cathedrals, the Colosseum or Versailles are more impressive, but the a canal stretching from the Atlantic to the Mediterranean is right up there with the most impressive things that were done in the 19th century.

Canal des Deux Mers

The Canal du Midi provides a waterway that stretches from the Atlantic to the Mediterranean. Strictly speaking, the Canal du Midi only runs from Toulouse to the Mediterranean, but there is a canal between Bordeaux and Toulouse as well. It is probably just as impressive. The two canals connect the two seas, hence the name Canal des Deux Mers.

The Canal du Midi was placed on UNESCO’s World Heritage List in 1996. It is described by UNESCO as one of the most significant civil engineering achievements of modern times, and an important prerequisite for the industrial revolution. So I’m not completely off when I think this is a construction that more people should be aware of.

I have long wanted a trip on the Canal du Midi, although I am certainly not a boat person. Fortunately, I have Lars who is used to boats and didn’t mind being captain on board. The boat we rented is self driven but I’m sure you can find cruises with captains as well.

Before we set off, we had a short introduction from a Dutchman who luckily spoke good English.

A bit of history

In the 17th century, the sea route around Spain took a whole month. France was not the best of friends with Spain, so that was another reason to try to shorten the long journey.

The canal system was constructed by the engineer Pierre Paul Riquet. King Louis XIV gave Riquet permission to build the canal in 1662. Permission to start the actual work was given to Riquet on 5 October 1666 by finance minister Colbert.

King Louis XIV supported the construction, and the costs were divided in three. 40% paid by the king, 40% by the province through which the canal passed and 20% by Riquet himself. But Riquet remained sole owner of the canal.

Riquet developed a system of dams to collect water from the mountains to fill the canal. He built both tunnels and canal bridges. Riquet himself died only six months before the canal was opened for traffic, but still saw that his life’s work was largely completed. The canal was officially opened as the Canal Royal de Languedoc on 24 May 1681.

During the 14-year construction period, 12,000 workers worked on the canal, and 7,000,000m³ of soil was excavated. After the revolution in 1789, the name Canal Royal de Languedoc was changed to the slightly less royal Canal du Midi.

The French Republic bought the canal from Riquet’s heirs in 1897. Freight traffic ceased in the 1970s, and today it is mostly used for tourism. Canal du Midi the oldest canal in Europe still in operation.

Tree disease

Unfortunately, the double rows of trees that lined the banks for almost the entire length of the canal have been cut down because of a disease. That means that the Canal du Midi has lost some of its special character. They are planting new trees, but the new plantings have also been affected by the tree disease.

The towpaths who were used by horses to drag the barges are now an excellent walking and cycling route.

We “met” many cyclists and walkers who willingly waved while enjoying the lovely October weather. The fact that the canal is quieter compared to the middle of summer made it a little easier to be on your first trip.

Capestang

We started in Capestang, which is between Narbonne and Béziers. An hour’s drive from our house in Fitou. We stayed on the boat for two nights and drove it back and forth. It is possible to drive only one way and have the boat company drive your car to the arrival point.

We could pick up the boat from France Afloat at 3pm and spent about an hour on registration, payment, and instructions. The boat has two double cabins, one at the front and one at the back. Each cabin has its own bathroom with toilet, sink and shower. There is enough electricity and fresh water to last 3-4 days without filling or charging. At least we didn’t have to worry about that for the 48 hours we were on the boat.

We had a nice lunch at the Auberge de la Croisade before going to pick up the boat. It was fun sailing past the restaurant on the canal a little while later.

Living on the boat

We had filled up the boat with a good amount of food and drink. Special drink! But some crackers, bread, cheese, ham and patés just in case. We had not planned our itinerary.I t was a bit difficult to know how far we would get and how long it would tak. Google maps does not work well with canals. It was also difficult to figure out where it was best to spend the night in terms of meals etc. Before we set out I had only one wish, and that was to stop in Le Somail. It’s the quintessential “Canal du Midi”-place.

Since we had eaten a full 3-course lunch before picking up the boat, we didn’t need dinner at a restaurant that evening. So when we found a beautiful spot in a bend in the canal, with a few other boats, we decided to stop for the night. This was also within walking distance to the small town of Argeliers.

We visited the town before we strolled back to the boat through the vines. We had some light snacks with various French delicacies and some good wine before going to bed for the first night on the boat.

Smooth sailing

The following morning there was coffee and breakfast by a quiet canal before we set off. A slightly grayer day and we had a couple of showers, but luckily the boat is spacious enough that it’s perfectly fine to sit inside for a little while. But we prefer to sit outside on the deck.

We passed through Le Somail but it was too early to stop for lunch. The small town of Ventenac-en-Minervois was our destination for lunch. We had found that there were several restaurants there. Only La Grillade du Château was open on this autumnal Saturday but one is enough. We were served copious amounts of food both as starters and mains. Huge! Another tip is to visit the Chateau de Ventenac and stock up on some bubbly. They also have wine on tap, which is quite intriguing for Scandinavians!

The weather improved after lunch and we enjoyed the sun and a glass of wine on deck while still enjoying the changing scenery. We arrived at our first lock and were excited and a bit intimidated by it. But you can’t be on a canal boat holiday without testing locks! But it was no big deal. It was just a matter of sailing in and tying up the boat (the right way!). The lock master was there to help and answer questions too, so we felt safe enough.

We sailed on a bit further and just before reaching the next lock, we had to turn around. We wanted to get back to Le Somail for the evening.

Pretty as a picture

Le Someil is an incredibly picturesque place. A lovely arched bridge crosses the canal, with a few stone buildings clustering together. We moored with a view of the bridge and strolled around the small hamlet.

The huge lunch once again meant that we didn’t need to eat out. The weather was nice again, so after a drink at a restaurant, we decided to eat outside on the deck.

The next day the weather was perfect. We enjoyed a morning coffee and some croissants ordered the previous day from the floating shop.

This was the best day weather-wise with a clear blue sky and nice temperatures. We just enjoyed the last few hours on deck with some local sparkling wine picked up in the cellar in Ventenac-en-Minervois.

The canal looks completely different when you come the other way. It does not feel like we were driving the same “road” twice.

Next time with bike

This is definitely something we want to do again. I love the smooth sailing, the lack of speed and rush. We are considering the possibility of driving a boat one way and cycling back. With electric bikes, cycling is almost as fast as or even faster than driving a boat. The speed on the canal is limited to 5 knots, which is about 10 km per hour. With an electric bike, it often goes much faster than that.

Then you can experience the canal both from the water and from the land side. There are many hundreds of kilometers left of the approx. 240 km from Sète to Toulouse. And then you can always continue all the way to Bordeaux and the outlet of La Garonne as well.

---

Følg Catrines reiser på Facebook og Instagram for å få med deg nye innlegg.