Hva bruker man en nedlagt gruve til?
I den lille byen Portel-des-Corbières jobbet de fleste av mennene i gipsgruvene i utkanten av byen. Hva gjør lokalsamfunnet da når gruvene skal legges ned? Jo man lager Terra Vinea!
Gruvene i Portel-des-Corbières åpnet i 1807 og helt fram til 1992 har det blitt utvunnet gips derfra. Gipsen som hentes ut fra fjellet, er ikke det hvite pulveret vi kjenner fra plater og kritt, men det ser ut som krystaller. Det brukes også som ingredienser i gjødsel og er et nyttig produkt.
Men som med de fleste gruver, de går tomme på et eller annet tidspunkt eller produktet hentes ut rimeligere andre steder i verden. Eierne ønsket å selge gruvene videre, men lokalbefolkningen hadde andre planer.
De hadde i årevis også fått lov til å lagre vintønnene sine der. Corbières er jo et kjent vindistrikt i Languedoc og de fleste gruvearbeiderne var også vinbønder på «fritiden», i den grad man hadde noe særlig fritid på den tiden.
Vinlagring
De fikk derfor lov til å overta de gamle gruvene og i 1994 åpnet Terra Vinea, en utstilling med tablåer over vinens historie i Languedoc og Frankrike.
Jeg har fulgt Terra Vinea på Instagram lenge og endelig ble det tid til et besøk. Vi har jo hus i nærheten, så selve bilturen var fort unnagjort. Et besøk i en gruve er et flott alternativ når været enten er for dårlig eller for bra, dvs for varmt til å være på stranda. Temperaturen er konstant 16 grader, året rundt.
Vi hadde bestilt billetter på nett på forhånd for å ha et klokkeslett å forholde oss til. Vi kjører et lite tog fra resepsjonen og opp til gruveinngangen og dette toget går til faste klokkeslett.
Bak den litt anonyme døra, trer vi inn i en annen verden. Vi var heldige å ha hele stedet for oss selv, så et besøk litt utenom sesong anbefales. Trappen ned gir et godt inntrykk av hva vi får se underveis. Den er ønsker oss velkommen og leder oss ned i gruvene. Den er gjenoppbygget akkurat slik de gamle gruvegangene var, med tømmerstokker fra området.
Tablåer og overraskelser
Lys og lyd skrur seg på automatisk når vi nærmer oss. Det er flere tablåer som viser vinens historie. Spesielt imponerende er den romerske villaen som man kan rusle rundt inne i.
Vi ser også et overveldende festbord fra middelalderen og vi kjenner igjen omrisset av Carcassonne der inne.
Det er selvsagt vintønner overalt, og det er lokale vingårder som fortsatt har lagring og vinsmakinger bak høye jernporter.
Vi får en innføring i dyrking, innhøsting og produksjon. Det er redskaper og utstyr utstilt og vi får heldivis forklaringer på både fransk og engelsk som gir oss god informasjon, uten å være overveldende. Noen steder orker man ikke å lese all informasjonen fordi det er for mye. Her er de nummerert, og det er en kort forklaring på hver stopp. Noen steder vises det en filmsnutt og de er dessverre bare på fransk. Men det føles ikke som om vi går glipp av noe.
Etter ca halvannen time er vi ferdige og kommer ut i dagslys og varme igjen. En kort rusletur tar oss tilbake til bygget som huser resepsjon, restaurant og butikk. Billetten inkluderer nær sagt selvsagt en vinsmaking og vi kjøper med oss noen flasker. Det er også mulig å spise lunsj der før eller etter en omvisning og det er spesielt bra for større grupper. Da kan man også få med seg en egen guide, selvsagt. En overraskende flott opplevelse! Anbefales hvis du er i området.
Følg Catrines reiser på Facebook og Instagram for å få med deg nye innlegg.
English
What to do with a disused mine?
In the small town of Portel-des-Corbières, most of the men worked in the gypsum mines on the outskirts of town. So what do they do when the mines are to be closed down?
The mines in Portel-des-Corbières opened in 1807 and until 1992 gypsum was extracted and sold all over the world. The gypsum in the mine is crystal-like and when converted to a white powder, is used as chalk, in plaster and as a fertilizer.
But as with most mines, they run out at some point or the product is extracted more cheaply elsewhere. The owners wanted to sell the mines to another company, but the locals had other ideas.
For years they had also been allowed to store their wine barrels there. Corbières is a well-known wine district in Languedoc and most of the miners were also wine farmers in their “spare time”.
The mining company listend to the locals and allowed them to take over the old mines and in 1994 Terra Vinea opened. It provides an exhibition about the history of wine in France and in the Languedoc.
In the neighbourhood
I’ve been following them on Instagram for a long time and finally it was time for a visit. After all, we have our house nearby. A visit to a mine is a great option when the weather is either too bad or too good, meaning too hot, to do anything else. The temperature is a constant 16 degrees, all year round.
We had booked tickets online in advance. The transportation from the main entrance is done by a small train, and it leaves at specific times.
Behind the somewhat anonymous door, we step into another world. We were lucky to have the whole place to ourselves, so a visit outside high season is recommended. The stairs down give a good impression of what to expect. It welcomes us and leads us down into the mines. It has been rebuilt exactly as the old mine shafts were, with logs from the area.
Lights and sound turn on automatically when we approach. There are several scenes showing the history of wine. Particularly impressive is the Roman villa that you can walk through. There is also feast table from the Middle Ages and we recognize the outline of Carcassonne.
There are, of course, wine barrels everywhere, and local wineries still have storage and wine tastings in the mines.
History of wine
We learn about cultivation, harvesting and production of grapes and wine. There are tools and equipment on display and thankfully we get explanations in both French and English. There are a couple of movies but those are in French. But it doesn’t feel like we’re missing out.
After about an hour and a half we are done with the tour and go out into the daylight and warmth again. A short stroll takes us back to the building which houses the reception, restaurant and shop. The ticket includes a wine tasting bien-sûr, and we buy a few bottles to take home.
It is also possible to have lunch there before or after a tour and it is particularly good for larger groups. I assume large pre-booked groups will have their own guide. The whole experience was almost surprisingly good. I can definitly recommended a visit to Terra Vinea if you are in the area.
2 Comments
Odd Brendbekken
Og for en gruve
Catrine
Ja, den er nok triveligere nå enn for 40 år siden!