Drømmen om gammal stein i Athen

Da jeg var liten, drømte jeg om å bli arkeolog. Slik gikk det ikke, men historieinteressen og kjærligheten til gamle ting er intakt. Våre ferieturer dreier seg ofte om “gammal stein” og menneskeskapte ting heller enn de store naturopplevelsene. Derfor har Athen stått høyt på ønskelista lenge.

Akropolis sett fra Agora — Akropolis med den rekonstruerte Stoa’en ved Agora til venstre.

Grand Canyon i Arizona i USA er magisk og helt enormt, men jeg foretrekker Forum Romanum i Roma eller som jeg endelig fikk oppleve i 2017, Akropolis i Athen. Det er jo nesten litt trist at jeg måtte bli 45 år før jeg kom meg dit!

Matera og Alberobello i Italia er eksempler på menneskeskapte byer og steder som fascinerer meg veldig!

Drømmen om gammal stein

Vi bodde på et utrolig fint hotell i gangavstand til det meste. Fresh hotel var virkelig fresht. Jeg ble vel kanskje ekstra fristet av bassenget på takterrassen da jeg bestilte. Jeg likte tanken på å svømme rundt på et tak med utsikt mot Akropolis for så å nyte en drink i solnedgangen! Og det var like flott som bildene viste, med gangavstand til sentrum og Akropolis.

Hovedpoenget med turen var selvsagt Akropolis, så alt annet ble til litt mer underveis. Men som i Roma er det jo severdigheter og gammal stein på hvert eneste gatehjørne.

Ruiner og gammal stein nesten over alt hvor du beveger deg. Og Akropolis ruver over byen.

I ettertid skulle vi kanskje ha hatt en guidet tur for å få lære mer om de verdensberømte ruinene, men det var magisk å rusle rundt der på egen hånd også og tenke på at her har Sokrates, Platon og Aristoteles gått.

Nesten som en pilegrimsreise

Akropolis stiger brått opp fra Attika-sletten med bratte klipper på tre sider. Det kan nås til fots kun fra vest, der inngangen er. Akropolis blir som en naturlig festning, og er årsaken til at byen Athen eksisterer.

Inngangen til Akropolis — Bratt og litt trangt for å komme seg opp på selve høyden.

Athen begynte som et jernalderborg på toppen av Akropolis. Det var ikke før etter perserkrigene at Akropolis sluttet å fungere hovedsakelig som en festning. Det er bevis for at høyden var bosatt så langt tilbake som 4000 år f.Kr.,

Athen betyr templer

Det var imidlertid først på 400-tallet f.Kr. at Perikles ledet og koordinerte byggingen eller ombyggingen av stedets viktigste levninger som fortsatt står, inkludert Parthenon, Propyléerne (Propylaea), Erekhtheion og tempelet til seiersgudinnen Athene Nike.

Parthenon og andre av bygningen ble hardt ødelagt under beleiringen fra italienske Venezia i 1687. Da lagret de osmanske muslimene krutt i Parthenon. Den ble rammet av en kanonkule og eksploderte. Men ruinene av palasset er fortsatt helt utenomjordisk vakre å besøke.

I løpet av 437 f.Kr. begynte arkitekten Mnesikles byggingen av Propylaia (Propyleene), en monumental portal ved den vestlige enden av Akropolis med doriske søyler av marmor.

“Inngangspartiet” til Akropolis, Propyleene eller Propylaia.

Omtrent på samme tid, sør for Propylaia, begynte byggingen på et lite jonisk tempel for Athene Nike i marmor med fire søyler i fronten, som bevarte det vesentlige i utformingen av et gresk tempel.

Catrine foran Athenes tempel — Jeg var overlykkelig over endelig å få besøke Akropolis.

Som på mange andre populære turiststeder, lønner det seg å kjøpe billetter på forhånd. Det er ikke helt enkelt å finne ut hvor det gjøres, men det kan for eksempel gjøres på den offisielle nettsiden til det greske kulturressurs-nettsiden https://etickets.tap.gr/. Der er det heller ikke helt enkelt å forstå at du skal velge «Attica» i rullegardinmenyen for å få opp alternativet med Acropolis.

Det er uansett lurt å besøke Akropolis tidlig på dagen for å unngå varmen, hvis du er der på sommerstid. Det er ikke mye skygge å få der oppe på Athens tak.

Templer over hele byen

Vi ruslet ned igjen etter at vi følte vi hadde sett nok. Hoppet over det arkeologiske museet og fant en plass med et annet palass som viste seg å være Zevs’ tempel.

Sentrum

Vi tok også turen bortom Syntagmaplassen, som er plassen foran parlamentet i Athen.

Mot kvelden vandret vi nede i sentrum rett ved hotellet vårt der det krydde av barer og restauranter og fant oss en restaurant oppe på en takterrasse der vi spiste mens vi så bort på det opplyste Akropolis i det fjerne.

Utsikt mot Akropolis fra restaurant-terrassen

Dagen etter ville gutta kjøre funikulær (eller teleferik som det heter her). Det er sånt vi driver med når vi er på tur. Vi gikk bort til Lycabettus-fjellet og kjørte opp for igjen å få en flott utsikt mot Akropolis.

Det er liksom det man gjøre i Athen. Ser på Akropolis. Det var en koselig kirke på toppen, Church of Agios Georgios Lycabettus, samt en liten kafe som ikke var åpen ennå da vi var der.

Agora

Senere ble det rusletur ned på Agoraen. Den åpne plassen som både var markedsplass, tempelplass og møtested for grekere på Sokrates tid. Det var her han ble tvunget til å drikke gift.

Tempel på Agora i Athen — Gammelt tempel

I samme området fant vi Attolos Stoa, som er en rekonstruert bygning. Den viser hvordan et marked og en møteplass kan ha sett ut på Sokrates tid. Nå fungerer det som museum for noen av de tusenvis av gjenstandene som er funnet.

Vi ruslet videre gjennom trange gater fulle av barer og restauranter, vi fant bruktmarked-strøket, uten at det var noe særlig spennende der, men det var grønnsaksmarkeder og åpne plasser og flust opp av koselige steder å slå seg ned.

Gammel byste i på Agoraen i Athen sentrum.

Trikk til kysten

Den siste dagen ville vi se noe litt annet og satte oss på trikken ut til kysten. Der nøt vi den friske sjøluften og spiste sjømat og koste oss før vi dro tilbake til storbyen.

Båthavn en trikketur fra Athen sentrum — Storbyferie kan kombineres med badeferie.

Athen er virkelig vår vestlige sivilisasjons vugge og man kan brukes dagesvis, hvis ikke ukesvis på å gå i de gamle grekernes fotspor.

Neste gang tar vi oss kanskje tid til det arkeologiske museet og kanskje en guidet omvisning i byen. De har sannsynligvis også food tours som kunne vært spennende.